FLERBLOMSTRET HONNING
Bienes og blomstenes millioner av år lange samspill har resultert i et rikt biologisk mangfold. Jo større mangfold biene beiter i, desto mer variert og kompleks blir honningen.
I SORTIMENT 2026
RØKTER: Ragna Ribe Jørgensen
Ragna er grunnlegger av Ragnas premium
LANDSKAP: Landøya i asker
Min bigård står rammet inn i en liten lund av pil, bjerk og lind rett bak huset mitt. Jeg bor på et familietun med svært hageinteresserte folk. Det bugner av syriner, sommerblomster, klatreplanter, høststauder og ikke minst mange ulike velduftende rosearter. Dette rike blomsterfloret setter et smaksrikt og komplekst preg på mine biers honning.
Ragna Ribe Jørgensen
SENSORISK BESKRIVELSE
Hver blomsterart bidrar med sitt sett av aromastoffer, sitt sanselige fingeravtrykk. Samlet gir dette et bredt spekter av smaksuttrykk, fra florale og lette toner, ulike friske og syrlige mot sitron, modne epler, grønn frukt og bær, til dype og røkte, bitre, mineralske, animalske, brente og astringente nyanser. - og mange flere. Aromasammensetningen varierer gjennom sesongen. Tidlig vår gir nektar fra tidligblomstrende arter som bærlyng frukttrær, selje og lønn. Høysommeren byr på blomsterflor fra blomsterenger, plenblomster, kløver og villbringebær. Når høsten nærmer seg, finner biene næring i lyngheier og sentblomstrende hagevekster. Flerblomstret honning varierer i farge fra lys gylden til ebenholt.
Blomstringsrytmen påvirkes av landskapet rundt bigården og av sesongens klimatiske forhold. Jo flere forskjellige blomsterarter som finnes i et beiteområde, desto rikere og mer variert blir aromasammensetningen i nektaren. Biene blander nektaren naturlig i kuben. Flerblomstret honning vil derfor variere fra år til år. Det absolutte flertallet av honningvariantene i verden er flerblomstrede.
Blomstringsrytmen påvirkes av landskapet rundt bigården og sesongens klimatiske forhold, noe som gjør at flerblomstret honning varierer fra år til år. Jo større botanisk mangfold i bienes beiteområde, desto mer kompleks blir nektarens aromasammensetning. I kuben blandes nektaren naturlig til flerblomstret honning. Det store flertallet av verdens honningtyper er flerblomstrede. De mest komplekse honningene inneholder flere hundre ulike aromakomponenter.
LANDSKAP
Det fruktbare samarbeidet mellom vegetasjon og bier er vesentlig for noe mye større enn honning – nemlig klodens utvikling av livsformer. Først var verden blågrå, havdominert og preget av steinørkener og vulkaner. Så trakk algene opp på land, og landskapet ble gradvis grønt. De tidlige plantene, som bregner, moser og kråkefotplanter, formerte seg ved sporer.
For rundt 380 millioner år siden, i sen devon, skjedde et av de store gjennombruddene i planetens historie: dannelsen av en ny reproduksjonsmåte, en kjønnet formering hvor den hannlige delen, pollen, befrukter den hunnlige delen inne i frøemnet. Dette skjer hos frøplantene. Først kom de nakenfrøete plantene (gymnospermer), som gran og furu, som produserer kongler og store mengder vindbåret pollen. Deretter, for rundt 130 millioner år siden i krittperioden, startet det produktive samarbeidet mellom blomsterplanter og pollinerende insekter.
Blomsterplantene utviklet farger, former og nektar for å tiltrekke dyr som kunne spre pollen mer effektivt enn vinden. Insektene etablerte et finstemt samspill med blomstene der de utnyttet denne nye ressursen – pollen og nektar – som næring, samtidig som de utviklet bedre evne til å finne, huske og spesialisere seg på bestemte blomster. Dette skapte et evolusjonært «kappløp» der blomstene ble stadig bedre til å tiltrekke pollinatorer, mens insektene effektiviserte evnen til å utnytte ressursene. Resultatet er et tett gjensidig avhengighetsforhold som har bidratt til stor artsutvikling hos både planter og insekter, og en eksplosiv økning i biologisk mangfold som fortsatt preger livet på jorda i dag.
Et vesentlig ledd i denne utviklingen var blomstenes evne til å danne duftstoffer. Med råstoff fra fotosyntesen og jordsmonnet begynte plantene å sette sammen aromamolekyler – først enkle forbindelser, senere stadig mer komplekse. En del av disse ble lagret i nektaren og finjustert for å tiltrekke pollinatorer. Hver blomsterart utviklet sin egen særegne duftsignatur.
Over tid har dette utviklet seg til høyt spesialiserte og effektive strategier hos begge parter. Resultatet er at insektpollinering i dag spiller en avgjørende rolle for en stor del av jordas planteliv. Rundt tre fjerdedeler av verdens blomstrende planter er avhengige av slike samarbeid.
