SKOGSBÆRHONNING
Blåbær og tyttebær er karakterarter i norsk skogmark og dekker store landområder. Disse vårblomstrende lyngplantene gir en særegen honning med sødmefylt barkpreg og urteaktige noter.
I SORTIMENT 2026
RØKTER: JON OLAV VEHUS
Jon Olav er fra en av Norges største næringsbirøkterfamilier. Far og onkel bygget opp et betydelig lokalt marked for skogsbærhonning, en type honning som lenge var ukjent i landet forøvrig. Da Jon Olav vant med den i NM i honning 2020, ble den oppdaget av oss andre. Og Norge elsker den såpass at den i dag produseres flere steder i Norge. Slektens ekspertise viderefører Jon Olav i dag sammen med datteren Emma.
LANDSKAP: LANDSÅS, ÅMLI KOMMUNE, agder
Jon Olav bor langt inne i Agders skoger. Her brer furumoene seg utover, over et mykt teppe av lav og mose, med bærlyng som vokser tett mellom trærne. Når lyngen blomstrer tidlig på våren, gir den grunnlag for en eksklusiv og sjelden honning. Samtidig er blomstring sårbar for ustabilt vårvær. De store, sammenhengende furuskogene er en karakteristisk del av Agders landskap – produksjonsskog, bærskog og beiteområde for insekter, formet av natur og tradisjon gjennom generasjoner.
Jon Olav Vehus
SENSORISK KARAKTER
Honningen holder seg flytende over lang tid, ofte i flere år. Fargen varierer fra lys safran med et rødoransje skjær, til dypere valnøtt med et blårødt skimmer.
Honningen er karaktersterk, med en aromaprofil preget av bark og trevirke med en dyp vaniljesødme, honningmelon og sukat. I lysere varianter fremtrer en lett syrlighet med klare lakristoner, mens mørkere uttrykk får et mer markert melassepreg og en diskret bitterhet. Smaken sitter lenge i munnen og oppleves som kompleks og delikat.
LANDSKAP
Bærlyng (Vaccinium) er en slekt i lyngfamilien (Ericaceae) som omfatter rundt 400–500 arter, og som er utbredt i tempererte og subarktiske strøk på den nordlige halvkule, samt i tropiske fjellområder. I Norge dominerer blåbær (Vaccinium myrtillus) og tyttebær (Vaccinium vitis-idaea). De blomstrer tidlig i sesongen, vanligvis i mai–juni, og setter bær rundt to måneder senere.
Skogsbærhonning er sammensatt av nektar fra flere ulike plantekilder og vil derfor variere noe i både farge og aroma. Honningen har likevel et stabilt grunnpreg som er gjenkjennelig fra år til år og på tvers av geografiske områder.
Blåbær lever i symbiose med et rikt lyngmykorrhizanettverk – som de fleste lyngarter. Samspillet gir blåbær en sterk tilpasning til næringsfattige, sure skogjorder, som er svært vanlige i Norge. Dette bidrar til at blåbær kan dominere store arealer i barskog og dermed bli en viktig og stabil nektar- og pollenkilde for biene i vårperioden. I gode år kan blåbærblomstringen dekke store sammenhengende skogområder og gi et jevnt trekk som bidrar til tidlig honningproduksjon.
Tyttebær er, som blåbær, knyttet til lyngmykorrhiza og er godt tilpasset næringsfattige, sure skogjorder. Arten trives imidlertid best i mer åpne og tørre voksesteder, ofte i furudominert skog, på knauser i lyngmark, i fjellet, i hogstfelt og langs kysten. Tyttebær blomstrer noe senere enn blåbær, ofte utover i juni. Den gir gode mengder nektar, men bidrar i noe mindre grad med pollen.
